-
1 official
ə'fiʃəl 1. adjective1) (of or concerning a position of authority: official powers; official uniform.) offisiell, embets-, tjeneste-2) (done or confirmed by people in authority etc: the official result of the race.) offisiell2. noun(a person who holds a position of authority: a government official.) (stats)tjenestemann, embetsmannoffisiellIsubst. \/əˈfɪʃ(ə)l\/1) embetsmann, tjenestemann2) (jus, også Official Principal) official3) ( sport) funksjonær, kontrollør, dommer (golf)fourth official ( fotball) fjerdedommerIIadj. \/əˈfɪʃ(ə)l\/1) offisiell2) tjeneste-, embets-3) formell, kanselli-4) ( legemidler) offisinellin an official capacity i embets medfør, på embets vegneofficial duty plikt som tjenestemann, embetsplikt oppdragofficial quotation ( handel) forklaring: det å bli registrert på børsenan official secret en statshemmelighetofficial situation (offentlig) embeteofficial style kansellistilon official business i embets medfør, på embets vegne
Перевод: с английского на норвежский
с норвежского на английский- С норвежского на:
- Английский
- С английского на:
- Норвежский
